Så va vi kommet oss te mai, ganske utrolig at mammaen kom sæ igjennom april egentlig! Blitt 32 år også...
April har vært en lang nedoverbakke, tung og jævlig, men det e håp i hengende snøre heldigvis ;-)
Mammaen søkte på lederstilling, men fikk den dessverre ikke, får håp det byr sæ en ny sjanse snart!
Legen fant ikke ut at det feila mammaen nok, det e både bra og dårlig sia kroppen allikevel føles som den e ødelagt.. Har fått syredempende og melatonin, så e håp for mindre kvalme og bedre søvn!
Lillepus e sta som vanlig og Mats har kortere enn kort lunte, så man kan si dagan e mildt sagt variert :-P
Nu e det berre å håp på at mai bli fin og at sommertid på jobben gir mer energi :-)
Neste på planen e Oslo-helg for Mats og mammaen, mens lillepus e hos pappaen sin i Drammen.
